Lastebiler
Lastebiler
Corona-pandemien førte til at Torbjørn Ruud ble permittert fra jobben som bussjåfør i Ørsta. Da ble veien kort til Bøstrand Transport.
– Jeg trivdes veldig godt i Bøstrand, og fant etter hvert ut at jeg heller ville kjøre lastebil, sier Ruud.
52-åringen flyttet fra Moss til Ørsta i 1996. I Østfold-byen kjørte han faktisk lastebil for et lokalt treutsalg, men etter at han kom til Sunnmøre har det vært buss for alle penga. Frem til 2021.
– Min drøm var å kjøre lastebil, men faren min ville at jeg skulle bli bussjåfør. Det ble tilfeldigvis også sistnevnte etter at jeg flyttet opp hit, sier han.
Det tok altså en god del år før han fikk drive med det han egentlig ville, men det har vært en omstilling. Det er tross alt relativt stor forskjell på å gå fra å kjøre lokale bussruter til å ha ruter over hele landet.
– Stort sett er det positivt. Det er klart at en er mye borte, men med voksne unger er det ikke like mye hensyn å ta hjemme, sier Ruud.
– Hva opplever du som den største forskjellen?
– Jeg savner nok det sosiale, og praten med passasjerene, men samtidig slipper jeg presset med rutetider. Hvis det er kø, tett trafikk eller noe som skjer langs veien, slipper jeg å sitte å svette for å rekke korresponderende ruter. Nå er det mindre stress, og det er godt, sier Ruud.
– Så er det jo klart at det blir mer fysisk arbeid nå, men det har en jo bare godt av, legger han til.
LES OGSÅ: På besøk i Volvo-land
Vi er med når han laster sikringsbolter til tuneller fra en av Bøstrand Transports største kunder, Vik Ørsta. Herfra går det jevnlig ut lyktestolper, bolter og veigjerder til prosjekter rundt om i landet.
– Jeg kjører over hele Norge. Fra Trøndelag til Kristiansand. Jeg reiser ofte på søndag eller mandag morgen og kommer hjem på fredag, forteller han.
Han trives på veien, og i hytta.
– Det er helt topp. Det er jo som en liten hybel, og jeg har i grunn alt jeg trenger med både mikro, kjøleskap og fryser. Da kan jeg få med meg litt middagsrester hjemmefra, sier 52-åringen.
Volvo som arbeidsverktøy er han veldig komfortabel med fra årene bak bussrattet.
– Som bussjåfør kjørte jeg stort sett Volvo 97. Det er kjent for meg og det virker. Det er den største fordelen. Det er noe som bare går og går, er Ruuds attest.
Høsten 2022 fikk han en ny 500 I-Save. Han gikk ned i motorstørrelse, men trives veldig godt.
– Den er helt topp. Jeg var litt redd for at jeg skulle merke at jeg gikk ned i motorkraft, men jeg synes den drar like godt som den gamle. Jeg tror det er mange som blir overrasket over hvor bra 500 er, og hvor langt ned på turtallet den trekker, sier han.
Han har også bevissthet rundt dieselforbruk, og liker hvor billig bilen går. De siste 35.000 kilometerne har han et snittforbruk på 3,3 liter på mila.
– Det er over en halvliter billigere på mila enn 540-en jeg hadde tidligere. Jeg regnet på det her en dag. Hadde man hatt bare 500-modeller kunne man kjøpt flere biler hvert år, bare på dieselbesparelsen, sier han.
– Litt av utfordringen vår er at vi må ha noen voksne som setter lærlingene på plass.
Det å hente en sjåfør i 50-årene fra en annen bransje hører til sjeldenhetene for Bøstrand Transport. Men for en bedrift som satser tungt på lærlinger har denne type rekruttering en spesiell verdi.
– Litt av utfordringen vår er at vi må ha noen voksne som setter lærlingene på plass. Derfor er det viktig for oss at vi har et så bredt spekter som mulig blant sjåførene, sier daglig leder og eier Yngve Ose Bøstrand.
– Det vi ser ofte på lærlinger er at vi kan miste dem når de stifter familie. Det er liksom Torbjørn ferdig med. Han har vært hjemme med barna, men nå er de i ferd med å bli voksne og da kan han realisere seg igjen, fortsetter han.
Det er nettopp det Torbjørn Ruud nå har gjort når han har blitt det han alltid ønsket å bli.
