– Jeg er glad i mennesker og i denne bransjen så har jeg truffet noen av de fineste menneskene jeg noen gang har møtt på min vei, innleder Larssen.
Som profilert programleder i snart tretti år har han intervjuet utallige «kjendiser». Han innrømmer at det er forfriskende å møte helt «vanlige» folk i Livet på veien.
– Du blir lei av «kjendiser». De har gjerne mange sperrer, og mye de ikke vil formidle, mens mine gjester åpner hjertedøra. Flere forteller meg i etterkant at de faktisk har fortalt meg mer enn de har fortalt kona, og da har de vært gift i 19 år, ikke sant, forteller han.
For de aller fleste han snakker med nå har aldri blitt intervjuet tidligere.
– De har ikke sittet foran en mikrofon tidligere, så jeg føler at jeg er ekstremt privilegert og heldig som får dette førstegangs dybdeintervjuet med fantastiske, ærlige og herlige mennesker som forteller om sin reise inn til transportbransjen, sier Larssen.
– Jeg som har jobbet mange, mange år i media har blitt opplært til at et dybdeintervju er maks tre minutter. Så skal gjerne gjesten være en kjendis. Men i en podcast kan vi holde på til vi er ferdig snakket. Det kan være time, noen ganger i halvannen time. For å få hele historien, for å komme fra start til mål. Det er en enorm luksus, fortsetter han.
Intervjumetoden er rett og slett en helt åpen samtale. Han ber de som setter seg ned foran mikrofonen om å ikke tenke så mye. Bare være seg selv, snakke fra hjertet og levra.
– Jeg bruker ikke manus. Det hadde jeg i begynnelsen, men jeg fant fort ut at jeg ikke ville ha det. Når jeg ikke har en plan eller agenda blir det vi sier retningsgivende for hvilken vei samtalen tar. Da skjer det noe magisk, forklarer programlederen.
Som den gangen han hadde en betongsjåfør fra Hokksund på besøk i hagen. Han jobbet med drivhuset som kona til Larssen, Anne Cathrine, hadde ønsket seg i alle år.
Med en bransjefyr på jobb bare noen få skritt unna hjemmestudioet, var det naturlig for Larssen å invitere til en prat med opptaksknappen på.
– Han ville gjerne være med i podcasten, men hadde heller aldri blitt intervjuet tidligere.
Innledningsvis er det fagprat. Hvordan det er å kjøre denne sugebilen med blandingsmikser. Veien hans inn i bransjen.
– Veldig mange av de jeg prater med har jo vokst opp i transportbransjen og sånt. Jeg spurte helt naturlig om faren hans drev i bransjen?
«Nei.»
– Jeg merket at det var noe veldig sårbart i øynene hans. Så forstår jeg at han har et veldig anstrengt forhold til faren. Da spør jeg om det. Hvilket forhold har han egentlig til faren?
Da kommer historien hans. Nakent og sterkt. Om en vanskelig oppvekst, en utagerende ungdomstid, og hvordan han fant veien tilbake til stien. En historie langt bortenfor pumpebiler og transportbransje.
– I stedet for å trekke meg og tenke at jeg tråkker inn i et land vi ikke skal bevege oss så stiller jeg spørsmålet. Dette er ting du ikke kan spørre en kjendis om, ikke sant, forteller Larssen.
– Så spør jeg etterpå, er det noe her du føler vi skal ta bort av det vi har snakket om?
«Nei.»
– Når først folk tør å by sånn på seg selv, da åpner det opp for andre også, sier Larssen.
Det skjer også utenfor intervjuene. Langs veien, eller ute blant folk. For han er en lett gjenkjennbar profil, som aldri takker nei til en prat.
– Jeg har møtt karer på min egen alder, som plutselig begynner å gråte for de forteller de har fått en kreftdiagnose, og er usikker på veien videre. Da går jeg rett inn det. Hva gjør det med tankesettet ditt? Hvordan reagerte kona di? Hvordan reagerte døtrene dine på det?
– Dette kan være vanskelig å snakke direkte med dem om, men med meg i den settingen kan de fortelle de nærmeste de har behov for å høre fra en ektemann og sin pappa. Det åpner opp det rommet som de kan fortsette å snakke i når de kommer hjem, sier Larssen.
Jan Erik Larssen er en det egentlig skal være litt vanskelig å få tak i. Han har hemmelig nummer og null tilstedeværelse på sosiale medier. Likefullt deler han telefonnummeret sitt med alle på sin vei. Han er bare en sånn fyr.
– Kona spurte om det var så veldig lurt, de fleste jeg kommer i kontakt med har gjerne mye tid der de sitter og kjører, men det har vært en veldig verdi for meg. Det er mange som sender meldinger og ringer og lurer på hvordan det går, sier han.
– Jeg er jo fra steinalderen. Jeg er enten på finn.no eller yr.no. Legger du ut noe fin retro-teak på finn.no får du tak i meg, sier Larssen og ler sin helt karakteristiske latter.
– Jeg er glad i mennesker og i denne bransjen så har jeg truffet noen av de fineste menneskene jeg noen gang har møtt på min vei, innleder Larssen.
Som profilert programleder i snart tretti år har han intervjuet utallige «kjendiser». Han innrømmer at det er forfriskende å møte helt «vanlige» folk i Livet på veien.
– Du blir lei av «kjendiser». De har gjerne mange sperrer, og mye de ikke vil formidle, mens mine gjester åpner hjertedøra. Flere forteller meg i etterkant at de faktisk har fortalt meg mer enn de har fortalt kona, og da har de vært gift i 19 år, ikke sant, forteller han.
For de aller fleste han snakker med nå har aldri blitt intervjuet tidligere.
– De har ikke sittet foran en mikrofon tidligere, så jeg føler at jeg er ekstremt privilegert og heldig som får dette førstegangs dybdeintervjuet med fantastiske, ærlige og herlige mennesker som forteller om sin reise inn til transportbransjen, sier Larssen.
– Jeg som har jobbet mange, mange år i media har blitt opplært til at et dybdeintervju er maks tre minutter. Så skal gjerne gjesten være en kjendis. Men i en podcast kan vi holde på til vi er ferdig snakket. Det kan være time, noen ganger i halvannen time. For å få hele historien, for å komme fra start til mål. Det er en enorm luksus, fortsetter han.
Intervjumetoden er rett og slett en helt åpen samtale. Han ber de som setter seg ned foran mikrofonen om å ikke tenke så mye. Bare være seg selv, snakke fra hjertet og levra.
– Jeg bruker ikke manus. Det hadde jeg i begynnelsen, men jeg fant fort ut at jeg ikke ville ha det. Når jeg ikke har en plan eller agenda blir det vi sier retningsgivende for hvilken vei samtalen tar. Da skjer det noe magisk, forklarer programlederen.
Som den gangen han hadde en betongsjåfør fra Hokksund på besøk i hagen. Han jobbet med drivhuset som kona til Larssen, Anne Cathrine, hadde ønsket seg i alle år.
Med en bransjefyr på jobb bare noen få skritt unna hjemmestudioet, var det naturlig for Larssen å invitere til en prat med opptaksknappen på.
– Han ville gjerne være med i podcasten, men hadde heller aldri blitt intervjuet tidligere.
Innledningsvis er det fagprat. Hvordan det er å kjøre denne sugebilen med blandingsmikser. Veien hans inn i bransjen.
– Veldig mange av de jeg prater med har jo vokst opp i transportbransjen og sånt. Jeg spurte helt naturlig om faren hans drev i bransjen?
«Nei.»
– Jeg merket at det var noe veldig sårbart i øynene hans. Så forstår jeg at han har et veldig anstrengt forhold til faren. Da spør jeg om det. Hvilket forhold har han egentlig til faren?
Da kommer historien hans. Nakent og sterkt. Om en vanskelig oppvekst, en utagerende ungdomstid, og hvordan han fant veien tilbake til stien. En historie langt bortenfor pumpebiler og transportbransje.
– I stedet for å trekke meg og tenke at jeg tråkker inn i et land vi ikke skal bevege oss så stiller jeg spørsmålet. Dette er ting du ikke kan spørre en kjendis om, ikke sant, forteller Larssen.
– Så spør jeg etterpå, er det noe her du føler vi skal ta bort av det vi har snakket om?
«Nei.»
– Når først folk tør å by sånn på seg selv, da åpner det opp for andre også, sier Larssen.
Det skjer også utenfor intervjuene. Langs veien, eller ute blant folk. For han er en lett gjenkjennbar profil, som aldri takker nei til en prat.
– Jeg har møtt karer på min egen alder, som plutselig begynner å gråte for de forteller de har fått en kreftdiagnose, og er usikker på veien videre. Da går jeg rett inn det. Hva gjør det med tankesettet ditt? Hvordan reagerte kona di? Hvordan reagerte døtrene dine på det?
– Dette kan være vanskelig å snakke direkte med dem om, men med meg i den settingen kan de fortelle de nærmeste de har behov for å høre fra en ektemann og sin pappa. Det åpner opp det rommet som de kan fortsette å snakke i når de kommer hjem, sier Larssen.
Jan Erik Larssen er en det egentlig skal være litt vanskelig å få tak i. Han har hemmelig nummer og null tilstedeværelse på sosiale medier. Likefullt deler han telefonnummeret sitt med alle på sin vei. Han er bare en sånn fyr.
– Kona spurte om det var så veldig lurt, de fleste jeg kommer i kontakt med har gjerne mye tid der de sitter og kjører, men det har vært en veldig verdi for meg. Det er mange som sender meldinger og ringer og lurer på hvordan det går, sier han.
– Jeg er jo fra steinalderen. Jeg er enten på finn.no eller yr.no. Legger du ut noe fin retro-teak på finn.no får du tak i meg, sier Larssen og ler sin helt karakteristiske latter.
– Jeg er glad i mennesker og i denne bransjen så har jeg truffet noen av de fineste menneskene jeg noen gang har møtt på min vei, innleder Larssen.
Som profilert programleder i snart tretti år har han intervjuet utallige «kjendiser». Han innrømmer at det er forfriskende å møte helt «vanlige» folk i Livet på veien.
– Du blir lei av «kjendiser». De har gjerne mange sperrer, og mye de ikke vil formidle, mens mine gjester åpner hjertedøra. Flere forteller meg i etterkant at de faktisk har fortalt meg mer enn de har fortalt kona, og da har de vært gift i 19 år, ikke sant, forteller han.
For de aller fleste han snakker med nå har aldri blitt intervjuet tidligere.
– De har ikke sittet foran en mikrofon tidligere, så jeg føler at jeg er ekstremt privilegert og heldig som får dette førstegangs dybdeintervjuet med fantastiske, ærlige og herlige mennesker som forteller om sin reise inn til transportbransjen, sier Larssen.
– Jeg som har jobbet mange, mange år i media har blitt opplært til at et dybdeintervju er maks tre minutter. Så skal gjerne gjesten være en kjendis. Men i en podcast kan vi holde på til vi er ferdig snakket. Det kan være time, noen ganger i halvannen time. For å få hele historien, for å komme fra start til mål. Det er en enorm luksus, fortsetter han.
Intervjumetoden er rett og slett en helt åpen samtale. Han ber de som setter seg ned foran mikrofonen om å ikke tenke så mye. Bare være seg selv, snakke fra hjertet og levra.
– Jeg bruker ikke manus. Det hadde jeg i begynnelsen, men jeg fant fort ut at jeg ikke ville ha det. Når jeg ikke har en plan eller agenda blir det vi sier retningsgivende for hvilken vei samtalen tar. Da skjer det noe magisk, forklarer programlederen.
Som den gangen han hadde en betongsjåfør fra Hokksund på besøk i hagen. Han jobbet med drivhuset som kona til Larssen, Anne Cathrine, hadde ønsket seg i alle år.
Med en bransjefyr på jobb bare noen få skritt unna hjemmestudioet, var det naturlig for Larssen å invitere til en prat med opptaksknappen på.
– Han ville gjerne være med i podcasten, men hadde heller aldri blitt intervjuet tidligere.
Innledningsvis er det fagprat. Hvordan det er å kjøre denne sugebilen med blandingsmikser. Veien hans inn i bransjen.
– Veldig mange av de jeg prater med har jo vokst opp i transportbransjen og sånt. Jeg spurte helt naturlig om faren hans drev i bransjen?
«Nei.»
– Jeg merket at det var noe veldig sårbart i øynene hans. Så forstår jeg at han har et veldig anstrengt forhold til faren. Da spør jeg om det. Hvilket forhold har han egentlig til faren?
Da kommer historien hans. Nakent og sterkt. Om en vanskelig oppvekst, en utagerende ungdomstid, og hvordan han fant veien tilbake til stien. En historie langt bortenfor pumpebiler og transportbransje.
– I stedet for å trekke meg og tenke at jeg tråkker inn i et land vi ikke skal bevege oss så stiller jeg spørsmålet. Dette er ting du ikke kan spørre en kjendis om, ikke sant, forteller Larssen.
– Så spør jeg etterpå, er det noe her du føler vi skal ta bort av det vi har snakket om?
«Nei.»
– Når først folk tør å by sånn på seg selv, da åpner det opp for andre også, sier Larssen.
Det skjer også utenfor intervjuene. Langs veien, eller ute blant folk. For han er en lett gjenkjennbar profil, som aldri takker nei til en prat.
– Jeg har møtt karer på min egen alder, som plutselig begynner å gråte for de forteller de har fått en kreftdiagnose, og er usikker på veien videre. Da går jeg rett inn det. Hva gjør det med tankesettet ditt? Hvordan reagerte kona di? Hvordan reagerte døtrene dine på det?
– Dette kan være vanskelig å snakke direkte med dem om, men med meg i den settingen kan de fortelle de nærmeste de har behov for å høre fra en ektemann og sin pappa. Det åpner opp det rommet som de kan fortsette å snakke i når de kommer hjem, sier Larssen.
Jan Erik Larssen er en det egentlig skal være litt vanskelig å få tak i. Han har hemmelig nummer og null tilstedeværelse på sosiale medier. Likefullt deler han telefonnummeret sitt med alle på sin vei. Han er bare en sånn fyr.
– Kona spurte om det var så veldig lurt, de fleste jeg kommer i kontakt med har gjerne mye tid der de sitter og kjører, men det har vært en veldig verdi for meg. Det er mange som sender meldinger og ringer og lurer på hvordan det går, sier han.
– Jeg er jo fra steinalderen. Jeg er enten på finn.no eller yr.no. Legger du ut noe fin retro-teak på finn.no får du tak i meg, sier Larssen og ler sin helt karakteristiske latter.
– Jeg er glad i mennesker og i denne bransjen så har jeg truffet noen av de fineste menneskene jeg noen gang har møtt på min vei, innleder Larssen.
Som profilert programleder i snart tretti år har han intervjuet utallige «kjendiser». Han innrømmer at det er forfriskende å møte helt «vanlige» folk i Livet på veien.
– Du blir lei av «kjendiser». De har gjerne mange sperrer, og mye de ikke vil formidle, mens mine gjester åpner hjertedøra. Flere forteller meg i etterkant at de faktisk har fortalt meg mer enn de har fortalt kona, og da har de vært gift i 19 år, ikke sant, forteller han.
For de aller fleste han snakker med nå har aldri blitt intervjuet tidligere.
– De har ikke sittet foran en mikrofon tidligere, så jeg føler at jeg er ekstremt privilegert og heldig som får dette førstegangs dybdeintervjuet med fantastiske, ærlige og herlige mennesker som forteller om sin reise inn til transportbransjen, sier Larssen.
– Jeg som har jobbet mange, mange år i media har blitt opplært til at et dybdeintervju er maks tre minutter. Så skal gjerne gjesten være en kjendis. Men i en podcast kan vi holde på til vi er ferdig snakket. Det kan være time, noen ganger i halvannen time. For å få hele historien, for å komme fra start til mål. Det er en enorm luksus, fortsetter han.
Intervjumetoden er rett og slett en helt åpen samtale. Han ber de som setter seg ned foran mikrofonen om å ikke tenke så mye. Bare være seg selv, snakke fra hjertet og levra.
– Jeg bruker ikke manus. Det hadde jeg i begynnelsen, men jeg fant fort ut at jeg ikke ville ha det. Når jeg ikke har en plan eller agenda blir det vi sier retningsgivende for hvilken vei samtalen tar. Da skjer det noe magisk, forklarer programlederen.
Som den gangen han hadde en betongsjåfør fra Hokksund på besøk i hagen. Han jobbet med drivhuset som kona til Larssen, Anne Cathrine, hadde ønsket seg i alle år.
Med en bransjefyr på jobb bare noen få skritt unna hjemmestudioet, var det naturlig for Larssen å invitere til en prat med opptaksknappen på.
– Han ville gjerne være med i podcasten, men hadde heller aldri blitt intervjuet tidligere.
Innledningsvis er det fagprat. Hvordan det er å kjøre denne sugebilen med blandingsmikser. Veien hans inn i bransjen.
– Veldig mange av de jeg prater med har jo vokst opp i transportbransjen og sånt. Jeg spurte helt naturlig om faren hans drev i bransjen?
«Nei.»
– Jeg merket at det var noe veldig sårbart i øynene hans. Så forstår jeg at han har et veldig anstrengt forhold til faren. Da spør jeg om det. Hvilket forhold har han egentlig til faren?
Da kommer historien hans. Nakent og sterkt. Om en vanskelig oppvekst, en utagerende ungdomstid, og hvordan han fant veien tilbake til stien. En historie langt bortenfor pumpebiler og transportbransje.
– I stedet for å trekke meg og tenke at jeg tråkker inn i et land vi ikke skal bevege oss så stiller jeg spørsmålet. Dette er ting du ikke kan spørre en kjendis om, ikke sant, forteller Larssen.
– Så spør jeg etterpå, er det noe her du føler vi skal ta bort av det vi har snakket om?
«Nei.»
– Når først folk tør å by sånn på seg selv, da åpner det opp for andre også, sier Larssen.
Det skjer også utenfor intervjuene. Langs veien, eller ute blant folk. For han er en lett gjenkjennbar profil, som aldri takker nei til en prat.
– Jeg har møtt karer på min egen alder, som plutselig begynner å gråte for de forteller de har fått en kreftdiagnose, og er usikker på veien videre. Da går jeg rett inn det. Hva gjør det med tankesettet ditt? Hvordan reagerte kona di? Hvordan reagerte døtrene dine på det?
– Dette kan være vanskelig å snakke direkte med dem om, men med meg i den settingen kan de fortelle de nærmeste de har behov for å høre fra en ektemann og sin pappa. Det åpner opp det rommet som de kan fortsette å snakke i når de kommer hjem, sier Larssen.
Jan Erik Larssen er en det egentlig skal være litt vanskelig å få tak i. Han har hemmelig nummer og null tilstedeværelse på sosiale medier. Likefullt deler han telefonnummeret sitt med alle på sin vei. Han er bare en sånn fyr.
– Kona spurte om det var så veldig lurt, de fleste jeg kommer i kontakt med har gjerne mye tid der de sitter og kjører, men det har vært en veldig verdi for meg. Det er mange som sender meldinger og ringer og lurer på hvordan det går, sier han.
– Jeg er jo fra steinalderen. Jeg er enten på finn.no eller yr.no. Legger du ut noe fin retro-teak på finn.no får du tak i meg, sier Larssen og ler sin helt karakteristiske latter.