Treffer hjertet til sjåførene
Treffer hjertet til sjåførene
– Jeg er veldig stolt av «Livet på veien». Vi har truffet en nerve, og dette har kommet så innmari inn i hjertet til sjåførene, innleder han.
Jan Erik Larssen er både et velkjent fjes og stemme i norsk offentlighet. Vi ble først kjent med ham midt på 90-tallet da han ble headhuntet til programlederrollen i barne- og ungdomsprogrammet Go' elg på NRKog videre til Autofil og Broom. Han har ledet både Spellemannsprisen og TV-aksjonen, og har stått for et tresifret antall andakter på NRK P1.
I dag står han med begge beina godt plantet i transportbransjen, som frontfigur for «Livet på veien». En jobb han setter svært høyt. Før han får fortelle om det må vi en rask tur tilbake til 2020.
Var usikker
Da fikk nemlig Jan Erik Larssen en henvendelse. Var han interessert i å lede Volvos nye satsing «Livet på veien»? Det er godt dokumentert at 53-åringen elsker alt som brummer og ruller, så svaret måtte selvsagt bli ja, men hva skulle innholdet egentlig være?
– Jeg kjente transportbransjen og mange lastebilsjåfører. Jeg vokste til dels opp i transportbransjen selv, men dette var allikevel helt nytt for meg og jeg var litt usikker på hvordan vi skulle løse det, sier Larssen.
– Jeg så for meg at det først og fremst skulle handle om produkt. Om svære, feite lastebiler, masse tilbehør og skreddersydd interiør. Men jeg skjønte fort at kjernen i hele dette lastebilmiljøet er menneskene. Det er folka. Det å snakke om en kul lastebil, uansett hvor tøff den er, er en typisk Autofil-reportasje på to-tre minutter, fortsetter han.
Larssen funderte på hvordan han skulle speile miljøet på en ærlig måte, uten stereotypene. Han ville finne ut av hvem disse var. Menneskene som faktisk lever i denne bilen. Han eller hun som har brukt tohundretusen kroner av egen lomme for å dekorere den innvendig. Sendt den til Nederland eller Hønefoss for skreddersøm eller dekorlakk? Hvilken reise har de hatt, hvordan havnet de der de er i dag?
– Det er her kjernen av «Livet på veien» kom frem. Møter med ekte, ærlige mennesker som forteller sin historie. Disse livsreisene har vist seg å bli utrolig inspirerende for de som hører på, og for meg som får lov til å møte dem, sier Larssen.
Jeg så for meg at det først og fremst skulle handle om produkt. Om svære, feite lastebiler, masse tilbehør og skreddersydd interiør.
LES OGSÅ: Innholdet som skal treffe alle på veien
– Får ikke fortalt på tre minutter
Det «Livet på veien» har endt opp med å bli er på mange måter helt i utakt med tiden, og kanskje særlig med tanke på målgruppen de først og fremst ønsker å henvende seg til. Her er det ikke snutter på snapchat, eller tull på TikTok som er bærende. Dette er lange samtaler i en podcast som penser innom det meste. Men som det treffer!
– Vi var redde for at lytterne skulle dette av etter tre minutter, men de gjør ikke det. Folk elsker den ekte, hele og ærlige historien. Den får du ikke fortalt på tre minutter. Den trenger du noen ganger halvannen time på, understreker 53-åringen.
– En ting som gjør meg veldig stolt er at det lytterne sier de verdsetter mest er nettopp historiene som er som en berg- og dalbane. Livene våre er jo sånn. Noen ganger er vi på toppen, andre ganger er vi på bånn, eller vi er imellom et eller annet sted.
Stuper rett inn i kjernen
Leser du dette er sjansene gode for at du har hørt intervjuene hans. Stilen hans er direkte, kanskje til og med overrumplende, men aldri konfronterende. Væremåten gjør at han finner nøkkelen som passer til rom der de færreste har fått adgang. Plutselig er vi der alle sammen. Da blir det et sterkt og ekte møte. For lytterne, og for Larssen.
– Jeg hater å bruke tid på å snakke om fjas og tull. Jeg må gå til kjernen og snakke om hva livet egentlig handler om. Hvem er du som person? Jeg elsker å oppdage det ekte mennesket bak fasaden. Det du erfarer når du blir godt kjent med noen, er at du lærer å like dem. Du blir glad i det mennesket, sier han.
LES OGSÅ: De sterke møtene langs veien
Jeg hater å bruke tid på å snakke om fjas og tull. Jeg må gå til kjernen og snakke om hva livet egentlig handler om.
Mye gass
Jan Erik Larssen har en helt spesiell intensitet. Han lytter andektig, men prater også på inn- og utpust. Han går gjerne fra lekende lett til gravalvorlig i samme setning. Han er innom det meste av dialekter i løpet av en samtale, enten han er en bestemt bestemor fra Finnmark, eller i neste øyeblikk en storøyd sjømann fra bibelbeltet lengst sør.
Kanskje er det ikke så overraskende at Jan Erik Larssen har sterk ADHD, en diagnose som han fikk for få år siden. Det virker tross alt å ha noen flere hestekrefter enn de fleste av oss andre. Men kanskje kan det også bli for mye gass og lite brems. Som 40-åring deiset han inn i veggen. Det han mistenkte var et hjerteinfarkt viste seg å være panikkangst. Ukjent, skremmende og utmattende for de som blir rammet, men han fikk stablet seg tilbake på beina. Kanskje godt hjulpet av at han var helt åpen og ærlig om det han gjennomgikk da.
Selvsagt var han det, og fikk Åpenhetsprisen i 2015 for nettopp dette.
Alltid på flyttefot
Du finner et helt liv i settekasser, hyller og på vegger i hans hjemmestudio på Lier. Hans eget gutterom, fylt til randen av objekter som betyr mye for ham. Men hvorfor er han så glad i ting?
Svaret ligger i det at han er prestesønn. Det betød at de flyttet ofte i barndommen. Da Jan Erik var bare tolv år, gikk flyttelasset for femte gang.
– Jeg var konstant han nye gutten i klassen. Jeg erfarte at det var mye lettere å knytte seg til ting enn til mennesker, for de ble jo med meg i kofferten da jeg flyttet. Så jeg bandt meg til ting. Jeg elsker dem, innrømmer han.
– Men, gjennom livet har jeg lært meg å bli enda mer glad i folk enn ting. Min kjærlighet og interesse for mennesker har bare blitt dypere og dypere, fortsetter han.
Startet da Norge stengte
Første episode av «Livet på veien» gikk på lufta i mars 2020. Akkurat da Covid-19 sørget for et nedstengt samfunn. Det høres ikke ut som noen ideell timing, men i ettertid viste det seg at den faktisk var helt perfekt.
– Med pandemien ble alt av møteplasser og samlingspunkter borte. Ingen truckfestivaler, lastebil- eller transportmesser. Er det noe vi elsker i denne bransjen er det nettopp disse. Det oppstod et sug etter kommunikasjon. Sånn sett ble det helt genial timing, forteller 53-åringen.
Det hele startet da Norge stengte, men det har bare fortsatt. Nå er episode nummer 127 ute.
Livet på veien med Jan Erik Larssen har kommet for å bli.
SE OGSÅ: Livet på veien - se videoer og hør podcastene:
