I Norge trenger vi tusenvis av nye lastebilsjåfører. Nå, og i årene som kommer. All oppmerksomhet og blest om bransjen og yrket vil være til hjelp. Volvo Trucks ville lage et konsept som forteller, beskriver og viser lastebilbransjen og sjåførene som er en helt avgjørende del av den.
– Det er fullfinansiert av Volvo Trucks, men gitt til hele bransjen. De stiller aldri spørsmål om hvem jeg filmer, intervjuer eller møter. Om det er Scania-sjåfører eller Mercedes, om det er MAN eller Renault, forteller Jan Erik Larssen.
«Livet på veien» skulle være relevant og interessant for hele bransjen og nysgjerrighetsskapende for alle andre. Det kunne ikke være et Volvo-produkt. Det var de bevisste på fra start, og skepsisen måtte overvinnes.
– I de første møtene jeg hadde var det ekstra viktig at vi ikke satte søkelyset på Volvo. Derfor var de første gjestene våre sjåfører på henholdsvis Scania, Mercedes og MAN. Lytterne skjønte at Volvo faktisk skulle gi det her til hele bransjen, uavhengig av hva du kjører, sier Larssen.
Barrieren ble brutt tidlig. At den fremstår helt uavhengig er ganske sikkert avgjørende for at den har fått så stor gjennomslagskraft.
– Jeg har intervjuet ihuga Scania-sjåfører, gjerne den typen som har tatovert «Scania» på ryggen. Gjerne noe av det første de viser meg er at «Livet på veien» ligger på topp tre-lista på det de lytter på i bilen, sier han.
Vi må få tak i flinke folk som kan gå inn i denne bransjen og bli gode lastebilsjåfører. Denne bransjen er ulik andre. Her jobber vi sammen mot felles mål.
Jan Erik Larssen mener det ikke er så mange andre bransjer hvor dette hadde vært mulig.
– Hvis du driver en brille- eller byggevarekjede skal du konkurrere beinhardt mot de andre. Driver du en matbutikk skal du i hvert fall konkurrere mot de andre matbutikkene. Du unner jo ikke dem suksess.
– I lastebilbransjen er det litt sånn motsatt. Her er vi en stor familie hvor alle hjelper hverandre og hvor alle ønsker hverandre vel. Livet på veien er i så måte et bevis på det.
– Vi må få tak i flinke folk som kan gå inn i denne bransjen og bli gode lastebilsjåfører. Denne bransjen er ulik andre. Her jobber vi sammen mot felles mål, sier han.
Et tydelig felles mål er rekruttering. Da kommer inspirasjon inn i bildet. Det får Larssen til å fortelle om den gangen han fikk fly F16 i Autofil, og hvilke ringvirkninger det ga.
– Jeg fikk fly med Dag Simastuen som ble sjef ffvadronen i Top Gun i Texas. Han spurte sine elever om hvor de fikk inspirasjonen til å bli jagerpilot. 8 av10 elever sa: «Jeg satt som 14-åring og så deg og han Jan Erik Larssen i Autofil fløy F16, og tenkte at det der, det skal jeg prøve.»
– Møtet med menneskene, produktet, historien og kulturen gjorde at de fikk den tenninga. Hvis vi kan få til noe av det samme med «Livet på veien» har vi virkelig klart å få til noe veldig bra. Få unge mennesker til å tenke at de ligner litt på lastebilsjåføren. At måten de beskriver bransjen på, arbeidsoppgavene og hverdagen gjør at de får lyst til å bli en del av transportfamilien, avslutter Jan Erik Larssen.
I Norge trenger vi tusenvis av nye lastebilsjåfører. Nå, og i årene som kommer. All oppmerksomhet og blest om bransjen og yrket vil være til hjelp. Volvo Trucks ville lage et konsept som forteller, beskriver og viser lastebilbransjen og sjåførene som er en helt avgjørende del av den.
– Det er fullfinansiert av Volvo Trucks, men gitt til hele bransjen. De stiller aldri spørsmål om hvem jeg filmer, intervjuer eller møter. Om det er Scania-sjåfører eller Mercedes, om det er MAN eller Renault, forteller Jan Erik Larssen.
«Livet på veien» skulle være relevant og interessant for hele bransjen og nysgjerrighetsskapende for alle andre. Det kunne ikke være et Volvo-produkt. Det var de bevisste på fra start, og skepsisen måtte overvinnes.
– I de første møtene jeg hadde var det ekstra viktig at vi ikke satte søkelyset på Volvo. Derfor var de første gjestene våre sjåfører på henholdsvis Scania, Mercedes og MAN. Lytterne skjønte at Volvo faktisk skulle gi det her til hele bransjen, uavhengig av hva du kjører, sier Larssen.
Barrieren ble brutt tidlig. At den fremstår helt uavhengig er ganske sikkert avgjørende for at den har fått så stor gjennomslagskraft.
– Jeg har intervjuet ihuga Scania-sjåfører, gjerne den typen som har tatovert «Scania» på ryggen. Gjerne noe av det første de viser meg er at «Livet på veien» ligger på topp tre-lista på det de lytter på i bilen, sier han.
Vi må få tak i flinke folk som kan gå inn i denne bransjen og bli gode lastebilsjåfører. Denne bransjen er ulik andre. Her jobber vi sammen mot felles mål.
Jan Erik Larssen mener det ikke er så mange andre bransjer hvor dette hadde vært mulig.
– Hvis du driver en brille- eller byggevarekjede skal du konkurrere beinhardt mot de andre. Driver du en matbutikk skal du i hvert fall konkurrere mot de andre matbutikkene. Du unner jo ikke dem suksess.
– I lastebilbransjen er det litt sånn motsatt. Her er vi en stor familie hvor alle hjelper hverandre og hvor alle ønsker hverandre vel. Livet på veien er i så måte et bevis på det.
– Vi må få tak i flinke folk som kan gå inn i denne bransjen og bli gode lastebilsjåfører. Denne bransjen er ulik andre. Her jobber vi sammen mot felles mål, sier han.
Et tydelig felles mål er rekruttering. Da kommer inspirasjon inn i bildet. Det får Larssen til å fortelle om den gangen han fikk fly F16 i Autofil, og hvilke ringvirkninger det ga.
– Jeg fikk fly med Dag Simastuen som ble sjef ffvadronen i Top Gun i Texas. Han spurte sine elever om hvor de fikk inspirasjonen til å bli jagerpilot. 8 av10 elever sa: «Jeg satt som 14-åring og så deg og han Jan Erik Larssen i Autofil fløy F16, og tenkte at det der, det skal jeg prøve.»
– Møtet med menneskene, produktet, historien og kulturen gjorde at de fikk den tenninga. Hvis vi kan få til noe av det samme med «Livet på veien» har vi virkelig klart å få til noe veldig bra. Få unge mennesker til å tenke at de ligner litt på lastebilsjåføren. At måten de beskriver bransjen på, arbeidsoppgavene og hverdagen gjør at de får lyst til å bli en del av transportfamilien, avslutter Jan Erik Larssen.
I Norge trenger vi tusenvis av nye lastebilsjåfører. Nå, og i årene som kommer. All oppmerksomhet og blest om bransjen og yrket vil være til hjelp. Volvo Trucks ville lage et konsept som forteller, beskriver og viser lastebilbransjen og sjåførene som er en helt avgjørende del av den.
– Det er fullfinansiert av Volvo Trucks, men gitt til hele bransjen. De stiller aldri spørsmål om hvem jeg filmer, intervjuer eller møter. Om det er Scania-sjåfører eller Mercedes, om det er MAN eller Renault, forteller Jan Erik Larssen.
«Livet på veien» skulle være relevant og interessant for hele bransjen og nysgjerrighetsskapende for alle andre. Det kunne ikke være et Volvo-produkt. Det var de bevisste på fra start, og skepsisen måtte overvinnes.
– I de første møtene jeg hadde var det ekstra viktig at vi ikke satte søkelyset på Volvo. Derfor var de første gjestene våre sjåfører på henholdsvis Scania, Mercedes og MAN. Lytterne skjønte at Volvo faktisk skulle gi det her til hele bransjen, uavhengig av hva du kjører, sier Larssen.
Barrieren ble brutt tidlig. At den fremstår helt uavhengig er ganske sikkert avgjørende for at den har fått så stor gjennomslagskraft.
– Jeg har intervjuet ihuga Scania-sjåfører, gjerne den typen som har tatovert «Scania» på ryggen. Gjerne noe av det første de viser meg er at «Livet på veien» ligger på topp tre-lista på det de lytter på i bilen, sier han.
Vi må få tak i flinke folk som kan gå inn i denne bransjen og bli gode lastebilsjåfører. Denne bransjen er ulik andre. Her jobber vi sammen mot felles mål.
Jan Erik Larssen mener det ikke er så mange andre bransjer hvor dette hadde vært mulig.
– Hvis du driver en brille- eller byggevarekjede skal du konkurrere beinhardt mot de andre. Driver du en matbutikk skal du i hvert fall konkurrere mot de andre matbutikkene. Du unner jo ikke dem suksess.
– I lastebilbransjen er det litt sånn motsatt. Her er vi en stor familie hvor alle hjelper hverandre og hvor alle ønsker hverandre vel. Livet på veien er i så måte et bevis på det.
– Vi må få tak i flinke folk som kan gå inn i denne bransjen og bli gode lastebilsjåfører. Denne bransjen er ulik andre. Her jobber vi sammen mot felles mål, sier han.
Et tydelig felles mål er rekruttering. Da kommer inspirasjon inn i bildet. Det får Larssen til å fortelle om den gangen han fikk fly F16 i Autofil, og hvilke ringvirkninger det ga.
– Jeg fikk fly med Dag Simastuen som ble sjef ffvadronen i Top Gun i Texas. Han spurte sine elever om hvor de fikk inspirasjonen til å bli jagerpilot. 8 av10 elever sa: «Jeg satt som 14-åring og så deg og han Jan Erik Larssen i Autofil fløy F16, og tenkte at det der, det skal jeg prøve.»
– Møtet med menneskene, produktet, historien og kulturen gjorde at de fikk den tenninga. Hvis vi kan få til noe av det samme med «Livet på veien» har vi virkelig klart å få til noe veldig bra. Få unge mennesker til å tenke at de ligner litt på lastebilsjåføren. At måten de beskriver bransjen på, arbeidsoppgavene og hverdagen gjør at de får lyst til å bli en del av transportfamilien, avslutter Jan Erik Larssen.
I Norge trenger vi tusenvis av nye lastebilsjåfører. Nå, og i årene som kommer. All oppmerksomhet og blest om bransjen og yrket vil være til hjelp. Volvo Trucks ville lage et konsept som forteller, beskriver og viser lastebilbransjen og sjåførene som er en helt avgjørende del av den.
– Det er fullfinansiert av Volvo Trucks, men gitt til hele bransjen. De stiller aldri spørsmål om hvem jeg filmer, intervjuer eller møter. Om det er Scania-sjåfører eller Mercedes, om det er MAN eller Renault, forteller Jan Erik Larssen.
«Livet på veien» skulle være relevant og interessant for hele bransjen og nysgjerrighetsskapende for alle andre. Det kunne ikke være et Volvo-produkt. Det var de bevisste på fra start, og skepsisen måtte overvinnes.
– I de første møtene jeg hadde var det ekstra viktig at vi ikke satte søkelyset på Volvo. Derfor var de første gjestene våre sjåfører på henholdsvis Scania, Mercedes og MAN. Lytterne skjønte at Volvo faktisk skulle gi det her til hele bransjen, uavhengig av hva du kjører, sier Larssen.
Barrieren ble brutt tidlig. At den fremstår helt uavhengig er ganske sikkert avgjørende for at den har fått så stor gjennomslagskraft.
– Jeg har intervjuet ihuga Scania-sjåfører, gjerne den typen som har tatovert «Scania» på ryggen. Gjerne noe av det første de viser meg er at «Livet på veien» ligger på topp tre-lista på det de lytter på i bilen, sier han.
Vi må få tak i flinke folk som kan gå inn i denne bransjen og bli gode lastebilsjåfører. Denne bransjen er ulik andre. Her jobber vi sammen mot felles mål.
Jan Erik Larssen mener det ikke er så mange andre bransjer hvor dette hadde vært mulig.
– Hvis du driver en brille- eller byggevarekjede skal du konkurrere beinhardt mot de andre. Driver du en matbutikk skal du i hvert fall konkurrere mot de andre matbutikkene. Du unner jo ikke dem suksess.
– I lastebilbransjen er det litt sånn motsatt. Her er vi en stor familie hvor alle hjelper hverandre og hvor alle ønsker hverandre vel. Livet på veien er i så måte et bevis på det.
– Vi må få tak i flinke folk som kan gå inn i denne bransjen og bli gode lastebilsjåfører. Denne bransjen er ulik andre. Her jobber vi sammen mot felles mål, sier han.
Et tydelig felles mål er rekruttering. Da kommer inspirasjon inn i bildet. Det får Larssen til å fortelle om den gangen han fikk fly F16 i Autofil, og hvilke ringvirkninger det ga.
– Jeg fikk fly med Dag Simastuen som ble sjef ffvadronen i Top Gun i Texas. Han spurte sine elever om hvor de fikk inspirasjonen til å bli jagerpilot. 8 av10 elever sa: «Jeg satt som 14-åring og så deg og han Jan Erik Larssen i Autofil fløy F16, og tenkte at det der, det skal jeg prøve.»
– Møtet med menneskene, produktet, historien og kulturen gjorde at de fikk den tenninga. Hvis vi kan få til noe av det samme med «Livet på veien» har vi virkelig klart å få til noe veldig bra. Få unge mennesker til å tenke at de ligner litt på lastebilsjåføren. At måten de beskriver bransjen på, arbeidsoppgavene og hverdagen gjør at de får lyst til å bli en del av transportfamilien, avslutter Jan Erik Larssen.